Så.. Da var jeg altså hjemme igjen. Tårene renner, øynene mine er hovne, kroppen værker, hjertet er knust. Bare for å ha det klart, ingenting er galt mellom meg og Patrick. Dere blir ikke servert noen saftige historier om hverken det ene eller andre, det er faktisk så kjedelig som at vi er på to forskjellige steder i livet.

Men nå som jeg har kommet hjem føler jeg at jeg ikke prøvde hardt nok, at jeg ikke forklarte problemene godt nok, osv.

Jeg er helt vrak her jeg sitter og jeg har det vondt.

Patrick, I love you so much. You're everything to me, and I will always love you