Jeg er så jævlig latterlig at jeg skammer meg. Jeg valgte å reise fra England, jeg valgte å ende det hele, jeg valgte å kaste bort alt. Likevel er det jeg som sitter hjemme og hulker og hater alt. Alt jeg vil er å hive meg på første fly, banke på døren til Patrick og kaste meg rundt halsen hans. Hvorfor jeg ikke bare gjør det? Fordi det går ikke. Fordi det er for sent og fordi valget er tatt.

Så hva gjør jeg nå? Hvordan kommer jeg meg videre i livet når halve livet mitt ligger igjen i England? Selv om jeg har noen fantastiske venner som ikke vil meg annet enn godt, kan de ikke ta plassen til Patrick. Han har vært den jeg har delt mine tyngste dager med, han er den jeg har delt den hjerteligste latteren med. Han er den jeg har delt hele meg med de siste to årene.

Hva faen gjør jeg?