mandag 17. januar 2011

Aldri sov på narch

Helgen var helt fantastisk, da jeg fikk besøk av Rolfi og hadde innflytningsfest. Han fikk sett hvor jeg bor, jobber og lever, brune puber, spesielle mennesker og fikk til og med smakt kokt bacon. Han fikk også vist engelskmenn hvordan vi fester i Norge, altså Drikk-til-du-stuper-modellen.

Så glad var jeg da han kom til England sent fredags kveld. Vi klarte å bli fine i formen på bare 2 timer, alt takket være en norsk oppvekst!


Lørdags kveld gikk med til innflytningsfest, og vi klarte å presse inn 20-25 mennesker inn i det bittelille huset vårt. Godt jobba om jeg får si det selv.





Det er ikke fest før man tar bilder badet, i badekaret. Det beste er selvsagt hvis man ikke husker det dagen etter.




Grunnen til at vi ble så stupfulle var fordi vi hadde kjøpt en bitteliten spritflaske, og tenkte at det var nok til oss begge hele kvelden. Da vi fant ut at flasken faktisk ble tom dersom man drakk, måtte vi tenke kreativt. Jeg lokaliserte en stor spritflaske som befant seg på vår kjøkkenbenk og tenkte at det var nok helt greit for eieren at jeg lånte litt. Dermed klarte jeg å fylle på vår lille flaske omtrent fire ganger. Smell sa du?

Da vi skulle hjem fra byen måtte Rolfi plutselig tisse, noe som resulterte i at han ble borte. Vi fant han rett og slett ikke igjen! Jeg satte meg ned på bakken og ventet på at verden skulle slutte å spinne, og plutselig kom han kjørende i en taxi. Han hadde endt opp diverse steder, blant annet i en svært frodig rundkjøring.

Da vi omsider kom oss hjem skulle vi egentlig legge oss alle sammen, men så var det en stakkar som sovnet...

Vi vet jo alle at man aldri må være den første til å sovne på narch




Rolfi er like høffelig mot nye mennesker som alltid






Jeg brukte nippelen til Leigh som tegnebrett og tegnet Flode!!




Ka då vellykka helg?


2 kommentarer fra mennesker som er verdige livet:

Aud Fredriksen sa...

Det blir vell kos å komme til Norge igjen :) selv som det er uutholdelig kaldt her!

Sv; Jeg tror jeg må si takk. Vi har holdt det skjult ei stund, fordi.. jeg vet ikke. Det eneste jeg vil og trenger er å gråte på skulderen hans. Men om vi treffes igjen, så kommer vi til å ombestemme oss og så vil vi sikkert bli kjærester igjen. Og det er ikke lurt for noen av oss. Avstandsforhold er så forbanna jævlig!

Unnskyld for at jeg spammer deg med emo-tanker.

Anonym sa...

haha

 
Blogglisten