2010 har vært et år med mange såre tårer, endeløse netter og vonde tanker. Året har vært fylt med sorg, smerte, lengsel og spørsmål, og nå er året snart over. Selv om vi kaster den gamle kalenderen og setter strek over året som har gått, kan jeg aldri sette strek over sorgen jeg har gjennomgått siden april. 2010 har vært helt forferdelig, det har rett og slett vært uutholdelig, og jeg husker knapt nok hva jeg har foretatt meg mellom april og november. Jeg er sliten, utmattet, utbrent, trist, nedstemt og har ufattelig vondt i hjertet.

Det eneste gode med 2010 er at det snart er over, og at det aldri kan bli så jævlig igjen.

Internettet mitt går ut om kort tid, og jeg har ikke råd til å fylle på mer tid helt enda. Men om få dager er vårt skikkelige nettverk oppe og går, og da skal dere få lese mer om og se bilder av

• Uendelige pubrunder
• Huset
• Hva jeg egentlig foretar meg her borte

Håper dere gleder dere til å høre mer om det, for jeg gleder meg noe helt sykt til å vise dere huset vårt!

I mellomtiden må dere kose dere resten av juletiden, så blir det altså mer blogging etterhvert.

Det eneste som mangler er en telefon fra Gøran

Julen 2010 er (nesten) over for denne gang, og vi har nettopp blitt ferdige med en stor frokost og gavedryss. Nå venter julemiddagen, og det er kalkun og mye annet godt som står på menyen. Jeg har fått så mange kjekke ting dette året, mesteparten av det er ting og tang til huset vårt. Det blir så kos når huset er ferdig møblert!

Jeg fikk morgenkåpe og min egen kopp av foreldrene til Patrick. Jeg ser veldig koselig ut her syns jeg. Meget koselig faktisk!

Besteforeldrene til Patrick hadde lagt dette SATC-settet under treet til meg, og jeg satt med haken på brystet da jeg åpnet gaven. Dette koster en del penger!

I denne hauen ligger det hvite, lave converssko, brødrister, sjokolade, vannkoker, penger, digitalkamera og diverse duppeditter!

Jeg er favoritten til disse småtrollene! De fikk en hau med leker til jul, og vi har brukt hele formiddagen på å lage armbånd og bilder. Neste år skal jeg ønske meg leker!

Forresten... jeg må vise dere noe helt sykt. Vi måtte betale seks måneder husleie på forhånd, og det måtte betales kontant for at vi skulle få huset før jul. Det gjorde vondt i hjertet å gi fra seg disse pengene.

tretti...seks...tusen...norske...kroner. Eller 3800 pund om du vil.

God jul!

God jul til dere alle sammen hjemme i Norge! Mens dere sitter og trør innpå med juleribbe og pinnekjøtt, sitter jeg i et iskaldt hus og prøver å sortere klær, sko og diverse eiendeler. Vi fikk nøklene til huset vårt i dag, og det er helt magisk! Med en gang vi har kommet litt mer i orden, skal dere få se bilder av herligheten. Jeg mener leiligheten.

I mellomtiden må dere kose dere med alle gavene dere får/har fått i kveld, så blir det mer fart på sakene når julestresset er over.

God jul kjære lesere!

Eg kan ikkje gå i døden for deg

Jeg sliter med søvnen for tiden. De siste kveldene har jeg ikke sovnet før langt på natt, noe som er slitsomt når jeg må stå opp klokken seks dagen etter. Tankene kverner og ender alltid opp samme sted; dagen da Gøran døde. Jeg går gjennom det grundig, husker hver eneste detalj som om jeg står på utsiden og ser alt i sakte film. Jeg har akuratt bedt pappa ringe meg opp igjen, da jeg så han hadde ringt meg to ganger uten å få svar. Jeg er på vei ned trappen på Kvadrat, rett utenfor H&M, og pappa ringer igjen.

"Hei det er Christina, du hadde ringt?"

"Ja"

*pause*
*
*
*
*
*
*

"Gøran er død."

"Hva?"

"Ja..."

"Men...!!"

Så la jeg på.


Løp inn på personalrommet med én eneste tanke i hodet; jeg måtte ut til pappa. Så begynte jeg å gråte. Hyle. Brøle. Hikste. Lungene mine vrengte seg da jeg gråt, magen snudde seg opp ned og hjernen koblet ut. Ingenting kjentes virkelig. Jeg ble kvalm, men visste ikke helt hvorfor. Gøran var død, men hva innebar det? Hva skulle skje nå? Hva hadde egentlig skjedd?

Det har gått neste åtte måneder siden Gøran tok sitt eget liv, men det har enda ikke gått opp for meg slik jeg en dag håper det kommer til å gjøre. Det er slitsomt å hver eneste dag måtte gjøre seg selv oppmerksom på at din egen storebror er død. For jeg skjønner enda ikke hva det innebærer. Jeg forstår fremdeles ikke at jeg ikke får se han igjen. Tanken på at jeg aldri mer får snakke med han skremmer meg fordi jeg vet hva ordene betyr, jeg forstår bare ikke hvordan det er mulig.

Hjertet gjør vondt og hodet mitt er utslitt. Jeg har levd slik i snart åtte måneder. Tenk på alle årene jeg har igjen...

Norsk melkesjokolade

Verdens beste mamma har sendt meg førjulspakke!



Jeg åpner opp og finner dette




Tømmer esken utover sengen og ender opp med dette



Herregud, verdens kjekkeste gave! Med en gang jeg er frisk og kan overdose på sjokolade, skal jeg faktisk gjøre det! Takk mamma, du er og blir verdens beste!

Så fikk jeg prøvd det og

Så, jeg havnet da altså på sykehuset i går, ble hentet på jobb av ambulanse og greier. Det begynte en time før stengetid med at jeg svimlet, kastet opp og hadde sinnsykt vondt i magen. Sjefen min ringte til en ambulanse (fordi hvis hun bare hadde sendt meg hjem og noe hadde skjedd på veien, kunne jeg ha saksøkt henne og H&M så hardt at jeg aldri hadde trengt å jobbe mer. There's England for you!)

Jeg fikk ligge bak i ambulansen mens jeg ble gitt en eller annen gass jeg skulle puste inn, som skulle dempe smertene. Det endte med at jeg igjen kastet opp i ambulansen fordi det gjorde meg dritkvalm. Da jeg ankom sykehuset ble jeg plassert i en seng, på med sykehustrøya, og fram med nålene. Her skulle smertestillende settes intravenøst! Da kastet jeg forresten opp igjen på den stakkars sykepleieren. Jeg må si de er rause med smertestillende midler her i forhold til i Norge! De pøste på med morfin og jeg lå der så neddopet og fornøyd at det halve kunne være nok.

Etter utallige blodprøver, urinprøver og rønktenbilder konkluderte legen med at jeg har en irritasjon i nyrene og overproduksjon av en type magesyre. Jeg fikk medisiner, litt mer smertestillende og fikk reise hjem etter fem timer.

He ate my heart and then he ate my brain

Ting dere aldri må finne på å gjøre

• Få forsikringer gjennom IF. Et dårligere forsikringsselskap skal man faen lete lenge etter! De jobber ikke for kundene sine i det hele tatt, og de føyer ikke på hverken priser eller bonuser for å holde på kundene sine. Gjensidige derimot!
• Bytte ut den gode gamle 0.4-literen med en pint. Man merker egentlig ikke at man drikker større enheter, og bøtter dermed nedpå like mange pints som man ville gjort med 0.4-litere.
  
• Fly med SAS. De er dritdyre og passe bare for kontorrotter i dress som bærer på fire stresskofferter. Norwegian er tingen! Dersom dere ikke har kommet lenger i livet enn meg, det vil si fremdeles studenter eller i fult arbeid på en butikk, så velger dere Norwegian. (Faen at jeg ikke er Ida Wulff. Jeg hadde tjent fett på denne reklameringen!)
• Spise som engelskmenn. "Eat breakfast like a king, lunch like a prince, and dinner like a pauper". Dette lever de etter og jeg håper jeg ikke trenger å gi en nærmere forklaring.
• Ha mindre enn 10.000 på en reservekonto
  

Dette må dere for all del gjøre

• Bli litt mer høflige
• Flytte til utlandet for en stund. Det skader overhodet ikke å oppleve andre mennesker og kulturer, om ikke annet enn for å se hvor godt vi faktisk har det hjemme
• Være dere selv. Mye dritt ute og går, og det er vanskelig å svare for seg dersom man har utgitt seg for noe annet enn det man er
• Komme og besøke meg når vi flytter inn i huset vårt

I wanna Just Dance
But he took me home instead
Uh oh! There was a monster in my bed
We french kissed on a subway train
He tore my clothes right off

He ate my heart then he ate my brain

Advarsel: De neste innleggene blir skrevet på dårlig dialket for at google translate ikke skal klare å oversette.

Hei der!

Har dere hørt uttrykket "hanging out of my ass"? Vel, det betyr uansett så bakfull at det gjør vondt å leve, og jeg henger. Herregud jeg henger! Men jeg hadde en utrolig fet kveld ute på lørdag sammen med noen jenter fra jobb, selv om vi aldri kom oss til de stedene vi hadde planlagt.

Dette er alt jeg har av bildebevis fra lørdag. Resten er blankt!





Bortsett fra det så går dagene i det samme. Masse jobb, mye kulde, flyttestyr og diverse. Og det er derfor jeg blogger så sjeldent, for det finnes ikke mye å oppdatere dere på!

Jeg ønsker meg et kamera til jul, kan dere sponse på ett? Så slipper dere kjedelige og meningsløse innlegg som dette.

Og, herregud.. Jeg kommer hjem 1.februar! det bør være rød løper på flyplassen og en limmo! Hvis ikke så kommer jeg ikke hjem!

Jeg skal forresten feire jul dagen etter julaften i år...

Jeg blir så glad når gode venner tagger slike flotte bilder av meg på facebook



Jeg lurer forresten på en ting... Når dere kommenterer med et spørsmål, vil dere ha svar på deres egen blogg? Eller vil dere at jeg skal svare i form av kommentar på innlegget dere kommenterte?

Det er liksom meg og Mette Marit

Hvem skulle trodd at jeg skulle flytte til England og bare blogge en gang hvert jubelår? Jeg beklager...

Siden sist har det skjedd så mye som ingenting. Eller, det var jo snøkaos i går og dagen før, da. Av 24 stykk som skulle ha vært på jobb på torsdag, var det seks stykker som møtte opp. Grunnen? 10 cm snø... Om jeg tuller? Nei.
All kollektivtrafikk stoppet opp, flyplassene stengte, samtlige skoler, videregående og universiteter stengte, butikkene stengte 2-3 timer før tiden, alt grunnet et tynt snølag på bakken. Vinterdekk sier du? Nei det har vi ikke sett...! De synes det er helt ok å kjøre rundt på sommerdekk. Jeg jobber sammen med ei fra Polen, som også er vant med snøfylte vintre, og vi har hatt det så morsomt med alle de som syter og klager på kulde og dårlig føre.

Men jeg har altså noen gode nyheter jeg vil dele med dere. For det første, som jeg nevnte i går, har jeg klart å karre til meg noen venner som jeg henger med utenom jobb. I går gikk vi rett på en ganske stor pub etter jobb og skylte i oss øl etter øl. (Eller pint etter pint, om du vil). Vi hadde det dritmoro, og jeg er glad det endelig skjedde. Det var rett før jeg kastet meg ut av et vindu av ren ensomhet.

Dette er Jenny og Abby, to sinnssvakt råe jenter som elsker å snakke høylytt og som ikke mangler selvironi. De har adoptert meg inn i den kule gjengen på jobb. Ja, det er faktisk skolegården all over again. Det er de populære mot de upopulære, enkelt og greit. Sært!

For det andre, hadde jeg mamma på besøk fra mandag til torsdag!

Vi har spist god mat (slurpet i oss sushi)



Vi har prøvd å etterlikne Mette Marit





Og vi har vært kulturelle



Det var helt fantastisk å tilbringe noen dager sammen med mamma'n min, og da hun måtte dra hjem igjen, var det like før jeg ble med... Men det var jo før jeg fikk venner da.

Btw, hvis du syns det er vanskelig å velge fjordlandmiddag, ta en titt på hva jeg må slite med hver eneste lunsj. Alt dette er ferdigmiddager. England = Processed food



Jeg jobber forresten her.



Og sånn så jeg ut på julebordet. Dette er forresten tatt i leiligheten til en av de særeste jentene jeg noengang har møtt. Hun påstår at hun røyker litt hasj i ny og ne, men det tror jeg ikke ett kvarter på! Hun må poppe i seg noe sterkere enn det!



Og det var det for denne gang! Neste innlegg kommer sikkert rundt nyttår kjenner jeg meg selv rett.



Herregud, jeg glemte nesten det aller viktigste. Vi har fått oss leilighet! Hus faktisk! Og vi flytter inn bare noen få dager før jul. Så nå kan jeg faktisk tilby overnattingsplass dersom noen skulle finne på å komme på besøk.

Nå har jeg fått kommentar på at jeg blogger for sjelden. Det har seg altså slik, at jeg har fått meg venner! Og med nye venner følger et visst ansvar; jeg må faktisk henge med dem. Jeg skal komme med en oppdatering om hvor tragiske engelskmenn er når det gjelder snø, kulde og is, og jeg skal også fortelle dere hvordan skolegårdmentaliteten regjerer på jobb.

Har forresten fått et engelsk favorittord; Wanker!

Panikk i England

Det har snødd store deler av dagen i dag og i hele England har over 3000 skoler holdt stengt, Gatwick er stengt, busser, trailere og personbiler velter og kjører utfor og landet erklærer snart untakstilstand. Det er helt kaos! Folk aner ikke hva de skal gjøre så fort litt snø legger seg på bakken. Det er så teit?!

De synes ikke det er noe poeng i å skifte til vinterdekk, fordi det vanligvis ikke kommer snø her. Vel folkens, tidene forandrer seg. Dette er ikke den siste vinteren dere vil få med snø! Dersom det fortsetter å snø og hvis den legger seg, stenger alt av butikker og skoler. Alt! Det betyr at jeg får fri fra jobb, rett og slett! De kan enkelt og greit ikke håndtere snøvær.

En skolelærer ble intervjuet på radioen i dag, og hun sa at de måtte holde barna inne hele dagen fordi det ble så vått i gangene dersom de skulle springe ut og inn... Ærlig talt England, barn dør ikke av å ha søleflekker eller noen smådammer i gangen altså!

Helt seriøst, dette er helt latterlig altså. 5 cm snø har satt en hel nasjon i panikk, og jeg står på sidelinjen og skrattler!