Tid for å se framover

Kanskje det er på tide at denne bloggen tar slutt. I allefall på ubestemt tid! Status nå er at jeg er fri, lykkelig og 100% komfortabel med meg selv, så dere skal få slippe bekymringene dere mest sannsynlig sitter med konstant. For dere bryr dere vel ikke om noe særlig annet enn hva jeg foretar meg? Tenkte meg det. Det er på tide å se framover, oppleve nye ting, sette seg skikkelige mål for framtiden og bruke livet til det det skal brukes til, nemlig å leve som om hver dag var den siste.

Ha en flott tid fram til sommeren, så kan det godt hende at det blir noe med bloggingen etterhvert.

Alene i ensomheten

Jeg er så fryktelig tiltaksløs om dagene. Jeg står opp, lever og legger meg igjen, dag etter dag. Jeg har utrolig mange gode mennesker i livet mitt, men velger likevel og fokusere på ensomheten som kommer om kvelden, da jeg egentlig skulle ha sittet i armkroken til Patrick og sett film til langt på natt. Sannheten er at jeg savner Patrick veldig, hver eneste dag! Om jeg angrer på at jeg flyttet tilbake til Norge? Nei.. Likevel angrer jeg på at vi ikke fikk det til å fungere mellom oss. Jeg skulle ønske vi kunne spole 2 år tilbake i tid og bare bli der, da alt var perfekt, bekymringsfritt og fult av elleville sommerfugler i magen. Da vi kjørte tur i timesvis hver natt og bare nøt hverandres selskap fult ut. Før ting skar seg, før sjalusien, før kranglingen. Jeg skulle ønske Norge og England var litt nermere hverandre sånn at jeg kunne sett han, snakket skikkelig med han, fungert sammen med han. Jeg skulle ønske vi kunne være venner på skikkelig, ikke bare på liksom over facebook. Jeg skulle ønske jeg var kjæresten hans, samtidig som jeg ønsker å komme videre i livet. Jeg er fanget i mellom der ett sted, og finner ikke veien ut. Jeg føler meg alene og utrygg, og jeg føler jeg mangler en stor del av meg selv. Jeg vil finne meg selv igjen, jeg vet bare ikke hvor jeg skal lete. Når man deler hele seg med en person i 2 år blir man nedbrutt og splittet når man først blir alene. Det burde være enkelt å finne seg selv, være glad i seg selv og stole på seg selv når man kun har en person å tenke på, men det er alt annet enn enkelt. Det er slitsom, og som sagt, veldig ensomt.

Det fine med å ha vært på bunn er at det kun kan gå en vei, nemmelig oppover, og nå går det så fort opp at jeg nesten blir svimmel! Det er ganske deilig å ikke være avhengig av noe/noen, jeg har en jobb jeg kan gå til nesten hver dag, jeg har kjempefantastiske venner som ringer bare forå slå av en prat og jeg har fantastiske Kimi som passer på at jeg får hjemmelaget middag.

Kimi har også skaffet med goodiebag fra Aloe Vera (overse cassandra-vinen i bakgrunnen er dere snille)

Sitter her stiv i ansiktet etter ansiktsmasken, og må unngå å se noe morsomt på tv. Det er så ekkelt å bruke musklene i ansiktet når ansiktet er kjempestivt, og jeg tenker at slik må det føles å være Cher.

Hadde min første dag hos Securitas i dag, og jeg storkoste meg! Han som hadde meg på opplæring fikk meg til å slappe av og lære skikkelig, og dagen gikk kjempefort. Jeg gleder meg til å komme skikkelig inn i det!

Dette innlegget er forresten skrevet kun for å glede Aud

Fine dagen

I dag er livet nesten for godt til å være sant! For de av dere som ikke vet det, kjører jeg rundt i en gammel Bmw fra 1983, som har mer feil og mangler enn en blondine på speed. Jeg hadde bilen på EU-kontroll og reknet med så mange 3-er feil at jeg ble tvunget til å la bilen stå. Den gang ei! Bilen må selvsagt fikses, fordi eksoslekkasjen fører til at jeg snart må sende ut nabovarsel hver gang jeg skal ut og kjøre, men det var ikke så fryktelig likevel.

Etter å ha fått gode nyheter fra verkstedet, bar det til Hillevåg for andreintervjuet hos Securitas. Der hadde de en god og en dårlig nyhet, der den dårlige var at hun som skulle intervjue meg ikke var der, og den gode var at jobben var min dersom jeg ville ha den! Jeg tok den.

Nå skal jeg på jobb på sportscaféen, for første gang helt alene! Så dere må komme og ta noen øl og se litt fotball sånn at jeg får tjent inn litt i allefall! På forhånd takk!

Solen skinner, det er godt og varmt, og jeg har fått tilbake troen på at sommeren kommer i år også. Herregud som jeg gleder meg til dagene som kommer!

Jeg er så ufattelig lei av å ikke ha en fulltidsjobb å gå til hver dag, at jeg snart går på veggen av frustrasjon. Det er egentlig delvis min feil fordi jeg er kresen på jobb denne gangen, og slår meg ikke til ro med en eller annen butikkjobb bare for å få lønn. Jeg var på jobbintervju hos Securitas i sist uke, et intervju som jeg syns gikk utrolig bra, og i dag mottok jeg politiattesten hvor det var intet å anføre. I morgen får jeg da altså kanskje vite om jeg har en framtid hos Securitas. Det hadde vært fantastisk! Det er altså derfor jeg ikke har blogget på lenge fordi jeg ikke har gjort en dritt siden jeg kom hjem fra England.

Eller, det var en løgn, fordi jeg har jobbet meg halvveis til døde på Sportscaféen og Røde Sjøhus.

Uansett, jeg kjenner ikke meg selv igjen lenger, jeg har ikke en gang noe å sutre for nettopp fordi det skjer så lite! Eller, det var enda en løgn forresten, fordi jeg hater at bloggerene på topplisten er så forbanna kjedelige og like. Og nå får jeg ikke en gang skrevet ferdig fordi jeg blir hentet av Rose-Marie! Vi skal pakke oss inn i varme klær og sette oss på Beverly for en utepils!

Kjempeløsing av kryssord!

Sommeren må komme fort

Sommeren er (forhåpentligvis) rett rundt hjørnet og det virker som en evighet siden jeg gikk uten strømpebukse, jakke, skjerf og varme sko. Denne sommeren skal bli magisk, enten det ligger i kortene, karmaen, skjebnen eller hva nå enn det er som bestemmer utfallet, jeg skal ha den beste sommeren på lenge! Det innebærer sydentur med fantastiske venner, hytteturer med vin, musikk, latter og sprell, snowboardkjøring i Stryn (i t-skjorte) og lange, sene kvelder på takterrassen til Kimi.

For første gang på en god stund har jeg kun meg selv å tenke på, og jeg kan styre alt slik jeg vil uten å føle hverken skyld eller irritasjon fordi jeg ikke kan gjør det jeg vil.

Jeg hadde helt glemt at jeg faktisk blir brun av solen, for sånn jeg ser ut nå, er det ingenting som vitner om det.

Det blir også en sommer med mye jobbing, blant annet på Beverly (dersom alt går i orden). Du tror kanskje det kjekkeste med uteserveringen i 25 varmegrader er å sitte og pilse? Jeg foretrekker faktisk å jobbe og treffe hyggelige mennesker som er fornøyde med tilværelsen. Aaah, dette blir en magisk sommer! Det kribler i magen bare ved tanken, og jeg skulle ønske jeg kunne brukt timesvis (tusenvis) på å handle bikinier, shortser, kjoler og solbriller.

Nytt liv med spennende innhold søkes

Å komme seg videre med livet går jo strålende! Jeg har nettopp kommet hjem etter en kosekveld hos Lisa og vi brukte fredagskvelden på rødvin og Skjønnheten og Udyret. Ingenting slår sene kvelder hos Lisa der vi sutrer, ler, hater, elsker og får oss selv til å framstå som per-fektesen!

I går skulle jeg og Kimi egentlig sitte inne og se film og spise god mat, men polet skrek faktisk etter oss, så vi havnet på torsdagsfylla på Gossip. Jeg ble kjempeknust i Beer-pong, og jeg som ikke en gang liker øl. Hurra! Siden narch virket som en kjempeidé i øyeblikket og siden jeg er verdens snilleste som tilbyr meg å kjøre folk på jobb tidlig dagen etter (Les:halv sju) så har jeg altså ikke sovet utrolig mye det siste døgnet. Tror faktisk ikke det blir så mye søvn i natt heller, da jeg ikke er storfan av å sove helt mutters alene.

Kanskje jeg skal betale noen for å låne meg en armkrok om nettene?

På tide å ta seg litt sammen, tørke tårene og samle tankene før tankene tar over hele styringen. Jeg er i full gang med å søke jobb, jeg har tilbragt kvalitetstid med gode venninner og jeg har kjekke planer for dagene som kommer. Hold fokus på det som er bra for meg, gi slipp på alt det vonde.
Jævlig lett å si, ikke fult så lett å gjennomføre.

Målet for de neste dagene er å pleie og bruke tid på meg selv sånn at jeg kan føle meg bra til enhver tid. Føler man seg bra, blir man bra, og man kan gi av seg selv til andre. For ingenting er vel bedre enn å gjøre andre sin dag til en god dag?

Jeg planlegger i allefall å hente Kimi på jobb, før vi setter oss ned et sted og ler og snakker om alt mellom himmel og jord. I dag skal bli en bedre dag enn i går, og det er kun opp til meg å få det til å skje!

Jeg vil ikke sette meg under dyna og spise bøttevis med iskrem, men jeg vil heller ikke ut på byen og legge meg etter alt av mannfolk som har puls. Finnes det en mellomting?